Mediespeil (VÅRT LAND): Det gikk 70 år for Kristian Bredesen sluttet å skjems over å være tater. 
- Jeg har Norsk Misjon blant Hjemløse å takke for at jeg lever. Jeg led av underernæring og mangelsykdom. Legenes dom var at hvis jeg overlevde ville jeg få hjerneskade og varige alvorlige mén, sier 86-åringen til avisen Vårt Land.

Den pensjonerte skolesjefen fra Bømlo skal ifølge Vårt Land nå gi ut sin tredje bok med tater-tematikk. I «Taterbiskopen» rykker Kristian Bredesen ut mot biskoper, Kirkemøtet, Romanifolkets organisasjoner og medier som han mener har skapt og formidlet myter og usannheter om taterlivet. 

Kristian Bredesen sier til avisen Vårt Land at han vil lage balanse i regnskapet, og få fram både de negative og positive sidene ved Taterkulturen. Han mener at det alt for lenge er blitt presentert et budskap med ensidig og urettferdig kritikk mot storting, departement og ikke mins mot Norsk Misjon blant Hjemløse. 

På spørsmål fra avisen om han benekter at det har skjedd overgrep og handlinger som ikke kan forsvares, svarer Kristian. 
- Absolutt ikke. Jeg vet at både Misjonen og myndigheter har gjort tabber og mye fælt underveis, handlinger som må beklages. Men det er sannelig mye å takke for også. Utrolig mange barn ble berget. Misjonen og myndighetene tok hånd om cirka 2.000 barn som fikk sjansen til et annet liv en tatertilværelsen. De ville hjelpe taterne til en annen livsførsel enn å reke rundt på sjø og land i ansvarsfraskrivelse når det gjaldt barna. De som vokste opp med taterforeldre fikk ikke skikkelig skolegang og mange ble analfabeter. De døde i hopetall på grunn av dårlige hygieniske forhold, sult og kulde, uttaler han seg til Vårt Land. 

Protesterer mot taterne
Avisen Vårt Land skriver at Kristian Bredesen protesterer mot taterne og deres organisasjoner som han mener har vært all for tøffe i dommen over Misjonen og norske myndigheter. 
- De mener at taterkulturen var glamorøs og romantisk med bålet ved en markedsplass, musikk, sang og dans og presentasjon av førsteklasses håndverk. Gjennom boka «Taterbiskopen» prøver jeg å vise at en sak alltid har to sider. Også tatersaken. Jeg mener det må presenteres en balanse i synet på taterkulturen, der både negative og positive sider kommer fram. 

Bredesen legger ikke skjul på at hans eget liv var vondt og vanskelig, krevende og ydmykende - lenge. Han var som 30-åring når ved å ta sitt eget liv, skamfull over å være taterfødt. Ut av tunnelen kom han ikke før han var godt oppe i 30-årene. 
- I et oppgjør med Vårherre, der jeg lot han få styre den videre kurs i livet, tok jeg sjansen på studier ved Lærerskolen og Universitetet Og jeg var ikke ferdig utdannet før jeg var 43 år, skal Bredesen ha sagt til avisen. 

Da var Bredesen klar for lærergjerning og lederoppgaver i skole og kommune på Karmøy og Bømlo, de siste 15 årene som skolesjef.

- Selvtilliten kom ikke før jeg startet som lærer. I denne perioden klarte jeg å fortrenge negative tanker om bakgrunnen min, men jeg følte meg ikke fri før jeg som pensjonist fikk stikke hull på byllen. Da begynte jeg å skrive, og kunne endelig stå fram og fortelle offentligheten hvem jeg egentlig var. En tater!. 

Les hele Folk-Intervjuer i Vårt Land.

Tavringen er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.

HAR DU MENINGER OM DENNE SAKEN? 
Send oss gjerne din mening og vi trykker den. Du velger selv om ditt navn skal komme på trykk. Send slikt til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen