Tavringen har påbegynt en serie om personer, institusjoner, organisasjoner o.l. som har hatt en positiv eller negativ innvirkning på romanifolket/taterne. Denne gang går vi litt inn i dybden på Norsk misjon blant hjemløse og den organisasjonens historie.

Norsk misjon blant hjemløse ble stiftet i 1892 av sogneprest Jakob Walnum, da under navnet "Foreningen til omstreifervæsenets motarbeidelse". I perioden 1922-1935 kaltes foreningen "Den norske omstreifermisjon". Mr. Walnum opprettet flere barnehjem, som f. eks:
- Askviknes ved Os i Bergen (1900)
- Rostad i Inderøy (1902)

I 1908 ble arbeidskolonien Svanviken på Nordmøre opprettet for hjemløse omstreiferfamilier. Her ble mange romani/tater- familier tvangsplassert i små "hus". Her skulle de læres opp til å bli gode norske borgere, og barna skulle lære. De reisende ble her truet med at hvis de forsøkte å rømme fra arbeidskolonien, fikk de aldri se barna sine igjen. Dette bidro jo selvfølgelig til at folk ikke rømte, da barna selvfølgelig var det kjæreste de hadde.

I 1911 ble Bergfløtt i Lier opprettet. Dette var en institusjon for hjemløse menn, men ble brukt mest for å tvangsplassere menn av romani/taterslekt.

I 1960 ble Rostad ungdomshjem opprettet. Rostad ble brukt som hjem og skole for gutter med adferdsvansker, med ettervernshjem i Trondheim (Rostadtun).

Organisasjonen "Norsk misjon blant hjemløse" ble offisielt nedlagt i 1987, men arbeidet ble videreført i en ny form gjennom Kirkens Sosialtjeneste, som ble opprettet i 1988.

Dette var en rask gjennomgang av hva Norsk misjon blant hjemløse gjorde i et iherdig forsøk på å utrydde romanifolket/taterne i Norge. Vi vil ved en senere anledning gå mer inn i dybden på de enkelte institusjoner.

Tavringens kilde: Store Norske Leksikon